Bygningene

De første byggearbeidene ved skolen startet opp allerede sommeren 1912, og opp gjennom årene har det vært ført opp mange bygg. Noen står enda, noen er flyttet og andre er revet.
Nedenfor er de forskjellige byggenes historie kort oppsummert:

Undervisningsbygget (1912)
Allerede i juni 1912 var man i gang med å grave ut tomta til undervisningsbygget.
Landbruksingeniør Wenger stod for utforming og tegning.
Murmester  Marinius Hagen fra Lanesbogen stod for grunnarbeidet og grunnmur, mens byggmester K. Mikalsen fra stod for selve byggingen. Byggekostnadene beløp seg til ca kr 23.000,-

Undervisningsbygget på 3 etasjer samt kjeller stod ferdig høsten 1913 og inneholdt undervisningsrom, bestyrerbolig, kjøkken, spisesal og trolig 3 elevhybler med plass til 6 elever.

I 1923 renoveres bestyrerboligen i bygget.
Samme år legges det inn strøm i skolens bygninger. Undervisningsbygget blir tilgodesett med 23 lyspunkter og 5 elektriske ovner a 2000w. I tillegg blir det anskaffet en elektrisk komfyr med kapasitet på 50 brød pr dag.

Undervisningsbygget ble revet i 1971, blant annet for å gi plass til parkeringsplass. Det var blant de ansatte og lokalbefolkningen stor motstand mot rivinga.

Smie- og snekkerverksted (1913)
Samtidig med oppførelsen av undervisningsbygget ble også dette bygget satt opp av byggmester K. Mikalsen. Byggekostnadene beløp seg til ca kr 2.500,-
I 1957 blir bygget flytte til sin nåværende plassering bak skolens verkstedbygg, og er i dag det eldste bygget på skolen. Bygget er delt i to avdelinger der «Gjødselbua» fungerer som lager for diverse fiskeredskaper og «Hagebruksbua» benyttes som lager for diverse redskaper til gårdsdrifta.  

Sanitærbygg (Utedo) (1913)
Samtidig med oppførelsen av undervisningsbygget ble også dette bygget satt opp av byggmester K. Mikalsen. Byggekostnadene beløp seg til ca kr 500,-
I tillegg til de nevnte fasiliteter var dette bygget også benyttet som lager for ved og kull.

Blant elever og ansatte går bygget under navnet «Amerika»

Bygget blir revet i 1957 da det nå er tilstrekkelig sanitærkapasitet inne i skolens øvrige bygg.

Fjøs (1920)
Allerede i overstyremøte 15/10 1914 ble det fremmet forslag om nytt fjøs, og grunnarbeidet til dette ble startet i 1916. Byggingen ble stoppet i 1917, både grunnet krigen, men også siden det forelå et forslag om å flytte skolen fra Gibostad.
Byggingen ble imidlertid gjenopptatt i 1920,  og fjøset ble tatt i bruk senhøsten 1920.

Tårnsilo ble påbygget i 1939 og landkumme i 1951.
I 1952 ble båsgulvene isolert, og i 1958 ble det bygget nytt inngangsparti.

Fjøset ble etterhvert umoderne og nedslitt, og ble erstattet med et nytt fjøs i 1967. Sommeren 1968 står både det nye og gamle fjøset side ved side, og gammelfjøset blir revet våren 1969.

Ved- og vognskjul (1920)
Bygget stod opprinnelig mellom stabburet og smia- snekkerverkstedet.
I 1940 ble det flyttet ca 20 meter over hovedveien der det fungerte som vedskjul, sykkel- og slaktebu.

Bygget ble revet i 1984

Sommerfjøs (1921)
Det opprinnelige sommerfjøset i Hestebakken blir revet i 1921 og materialene brukes til å oppføre sommerfjøset på Beite 3.
Det nye sommerfjøset er ca 1/3 større enn det som ble revet.
I en brandtakst for gammelgården fra 1910 er det gamle sommerfjøset i hestebakken nevnt.
I en periode på 1990-tallet blir det benyttet som stall.
Sommerfjøset brenner dessverre ned våren 2012.

Stabburet (1921)
Bygget ble oppført slik det står i dag.
Sommeren 2010 blir bygget delvis restaurert utvendig. Innvendig er det i original stand, og absolutt verdt et besøk. Bygget er i dag i bruk som lager og gårdsbutikk.

Naust (1921)
Naustet blir i 1997 revet da det er i svært dårlig forfatning. Et nytt naust blir ført opp på samme sted i 1998. Det nye naustet er bygd i samme stil og størrelse som det gamle. Naustet benyttes i dag til skolens nordlandsbåt «Agronomen»

Internatet (1921)
Den 9. april 1919 blir det gitt fullmakt til bestyrer om å starte planlegginga av internat. Grunnarbeidet ble startet i 1920, og internatet ble tatt i bruk høsten 1922.

I 1923 blir det installert strøm i bygget. Det blir montert 36 lyspunkter i 1. etg, 23 lyspunkter i 2. etg samt 4 lyspunkter på kvistloftet.

18. mars 1940 brenner internatet ned.

Jordstampehus (1928)
Jordstampehuset ble trolig bygget som et forsøkshus, og var aldri noen suksess. Feil jord og mye fuktighet gjorde at bygget måtte vedlikeholdes kontinuerlig, og var til slutt var et vanlig bindingsverkshus.
Såkalte jordstampehus var en mye brukt byggemåte i tidligere tider, og bestod i at veggene ble bygd opp av stampet jord. Byggemåten er vanligere sørpå enn her oppe.

Bygget var plassert foran låvebrufoten til dagens gammelfjøs, og ble brukt som lager for hagebruket.
Overlærer Sten kjøpte og rev bygget i 1962, og førte det opp som hytte ved Sjyvannet. Hytta eies i dag av Hans Arne Bjørglund.

Bygging av jordstamphus er bokstavelig talt å stampe et hus opp av jorden. Byggematerialet er kun jorda som finnes der huset skal stå. Norge hadde byggestandarder for jordhus helt fram til 1970-tallet. Jorden henger sammen og bli hardt som stein etter fagmessig stamping, helt uten sement. En jordvegg blir steinhard og tåler mangfoldige tonns belastning Stampinga gjøres mellom en form av kraftige lemmer. Når formen er fullstappet flyttes den bortover eller i høyden og stampingen kan fortsette med en gang. På 1930-tallet stampet man jorda for hånd med treredskap. I dag brukes stampemaskiner, som gjør arbeidet mange ganger så hurtig. Hvis huset er stampet om sommeren kan man flytte inn med en gang det er ferdig. Med litt sol og varme tørker jordveggene på under fjorten dager. Kilde: Norsk Jord – og Halmbyggerforening 1999.

Potetkjeller, vogn og redskapshus (1935)
Bygget huser nå gårdsmuseet, og står i dag på sin opprinnelige plassering.
Det ble opprinnelig bygget med potetlager i underetasjen og redskapshus i hovedetasjen.

De første årene var var de plaget med fukt i potetlagret, og dertil mye ødelagt potet. I 1939 ble det montert en såkalt rotorventilator i bygget, og fuktproblemene var borte. Denne rotorventilatoren fikk mye oppmerksomhet i sin tid.

Aasgården (1938)
For å avhjelpe mangelen på boliger for ansatte kjøpte skolen i 1938 eiendommen Solheim (84/12) på Gibostad. Eiendommen ble kjøpt hos daværende eier og lærer på landbruksskolen Eirik Aas.
Eiendommen ble i 1952 solgt til Troms kraftforsyning, og eies i dag av Jan Are Hjemgård.

Funksjonærbolig (1939)
Både i 1919 og 1923 ble det fremmet krav om bygging av en funksjonærbolig for skolens ansatte, men blir grunnet dårlig økonomi i fylket ikke realisert før nå.
Bygget går i dag under navnet Steirogården, men ble opprinnelig kalt «Tomannsboligen». Som navnet tilsier var den oppført med to boenheter, en i hver ende av bygget. Boenhetene gikk over to etasjer, og var etter datidens standard godt utstyrt.

Bygget ble renovert og omgjort til firemannsbolig i 1973.

I 2010 ble bygget renovert utvendig med nye vinduer og ny kledning, og er i dag i bruk som utleieenheter.

Hønsehus (1939)
Allerede i 1923 ble det fremmet ønske om et eget hønsehus, men av samme grunn som for funksjonærboligen tok det tid før bygget ble realisert.
Grunnmuren ble støpt i 1938, og bygget ble tatt i bruk i september 1939.
Hønsehuset var et frigangerhus med løpegårder ute.
I tillegg til høns hadde skolen på denne tiden også både gjess og kalkuner.

Taket på det gamle hønsehuset ble revet sensommeren 1958, og resten av bygget våren 1959.

Nye internatet (1942)
Bare dager etter brannen i 1940 ble nytt internat vedtatt bygd, og Arkitekt Arne Flaa fra Trondheim ankom Gibostad allerede 3. april. I løpet av sommeren er tegningene til nytt bygg klare, og byggingen starter umiddelbart. I januar 1942 blir internatet tatt i bruk.

Bygget utsmykkes innvendig av kunstnerlærling Harald Pettersen.

Det nye internatet inneholder i tillegg til elevhybler også fellesarealer, kjøkken, spisesal, festsal og undervisningsrom.
Elevhyblene pusses opp i 1966.

I 1980 rives begge internatfløyene, som på dette tidspunktet er svært nedslitt både innvendig og ikke minst utvendig. Blant annet er vinduene dårlige med lekkasjer.
Det gamle inngangspartiet med spisesal og festsal beholdes, mens det bygges nye fløyer inneholdende hhv kontorer og administrasjon mot nord og kantine mot sør.
Siden skolens hybelhus nå er satt opp er behovet for internat borte.

I forbindelse med ombyggingen ble det også gravd ut for en gymsal under bakkenivå på nordsiden og undervisningsbygget ble forbundet med resten av bygningsmassen.

Veksthus (1946)
Veksthuset (drivhuset) blir oppført og tatt i bruk i 1946.
Varmeanlegget ble montert høsten 1948, og drivhuset var i full drift fra sesongen 1949.
Veksthuset er i drift enda, men det har moderniseringsbehov.

Verkstedbygget (1955)
Grunnarbeidet startet høsten 1954. Bygget ble overtatt fra entreprenøren A/S Maskinbygg på Finnsnes i oktober 1955.
I bygningen, som er på tre etasjer, var det verksteder i første og andre etasje samt snekkerverksted i tredje etasje.
Bygget rommet frem til 2016 undervisning fasiliteter for TIP samt verksted og kontorer for gårdsdrifta. Den gamle smieavdelinga som var verksted for TIP er nå ombygd til arbeidsrom for fiskeredskaper. I 2. etg er det lager for friluftsutstyr. 2. og 3 etg er ikke godkjent for undervisningsformål.

 

Undervisningsbygget (1956)
Grunnarbeidet ble startet i 1955, og bygget ble overtatt 9. mars 1957.
Undervisningsbygget inneholdt opprinnelig fire klasserom og peisestue. I forbindelse med ombyggingen i 1980 ble undervisningsbygget forbundet med resten av skolebygget, og er i bruk til undervisning i dag. Det er nå avdelt med flere klasserom.

Sørfløya (1957)
Grunnarbeidet ble startet i 1955. Bygget ble overtatt 9. mars 1957.
Sørfløya ble bygget for å gi plass til flere hybler for elever og ansatte.
Sørfløya benyttes i dag til kontorer og undervisningsarealer.

Hønsehus (1958)
Sommeren 1958 føres et nytt hønsehus i to etasjer opp rett vest, og ved siden av det gamle hønsehuset. Frem til våren 1959 står begge byggene side ved side.

Skolen tok det nye hønsehuset i bruk i desember 1958, men det ble formelt overtatt fra entreprenøren Hoff & Kvernmo 10. januar 1959.
Opprinnelig var det hønsehold i begge etasjene, men på 70-tallet ble produksjonen tatt ned, og frem til skolen avviklet hønseholdet i 2011 ble kun 1. etg nyttet til hønsehold. Hver etasje hadde kapasitet til ca 1.700 høns.

2. etasje ble i 1999 innredet som praksislokaler for Blå linje med fryseri, snekkerverksted og lager.

Bygget ble i 2019 sanert og er ikke i bruk. Tilstanden er dårlig med blant annet omfattende lekkasjer fra tak.

Rektorboligen (1966)
Bygget settes opprinnelig opp som bolig for skolens rektorer, og er i bruk som rektorbolig frem til 1981. Etter dette har bygget hatt forskjellige anvendelser både rettet mot undervisning og annen elevrettet aktivitet. Bygget ble i en periode benyttet som base for elever med spesielle behov. Rektorboligen ble solgt i 2018, og benyttes i dag som bolig.

Fjøs (1967)
Nytt fjøs ble satt opp rett vest for den eksisterende i løpet av 1967, og i 1968 stod begge bygningene side ved side.
Fjøset var i bruk frem til 1997 da det nye fjøset ble bygget på Husmannsplassen.
Etter at skolen fikk undervisningstilbud rettet mot hest ble bygget ominnredet til staller, og var i bruk til dette formålet frem til 2016. I perioder har den gamle griseavdelingen vært nyttet til oppavl av slaktegris. Deler av bygget benyttes i dag som lager, men mesteparten står tomt og er ikke i bruk.

Redskapshuset (1971)
Skolen får etterhvert et stadig større behov for lagerplass til traktorer og redskap og redskapshuset føres opp for å avhjelpe dette. I underetasjen etableres potet- og grønnsakslager samt kjølelager. 

Det bygges også arbeids- og lagerlokaler på vestsiden til skogbruket.
Bygget brukes fremdeles til disse formålene.

Naust (1976)
Det blir ført opp et nytt naust på nordsiden av gammelnaustet. Reisverket består av tømmer som trolig stammer fra Undervisningsbygget som ble revet i 1971.

Kyllinghus (1979)
Kyllinghusene føres opp rett nord for Kleelva, og er de første bygningene på området som kalles «Husmannsplassen«.
Husene ble benyttet til klekking og oppavl av verpehøns. Kyllingproduksjonen avvikles i 2002, og de tre byggene benyttes til andre formål i dag. Blant annet til oppavl av smågris, elevstall og verksted.

Hybelhus (1981)
Økende elevtall og en stor andel elever med behov for botilbud under utdanninga, samt at det eksisterende internatet er nedslitt, gjør at det vedtas å sette opp 10 hybelhus i Hestehagen. Hvert hybelhus har 8 elevhybler samt stue, kjøkken og garderobe som fellesareal.

Bygginga i Hestehagen er omstridt både siden dette er rett ved Gibostad skole, men også siden det hevdes at Hestehagen har en spesiell geologi. Etter et stort lokalt engasjement og en underskriftskampanje for bygging blir prosjektet gjennomført. Hybelhusene blir i løpet 2008-2011 totalrenovert innvendig og benyttes fremdeles.

Geitfjøs (1982)
Geitfjøset blir etter diskusjoner om plassering ført opp i Landøya. Innad på skolen er det mange som ønsker bygget plassert på skoleområdet på Gibostad, og det er også diskutert å føre det opp på eiendommen Mortenjord i Svartfjellet.

Geitfjøset huser i dag rundt 120 melkegeiter, og ble i 2012 renovert innvendig. I løpet av 2021 blir hele geitebesetningen slaktet ned og Geitfjøset gjennomgår en større oppgradering. Ny besetning er på plass våren 2022.

Sommergeitfjøs (1982)
Når det endelig er bestemt at selve geitfjøset skal være i Landøya føres sommergeitfjøset opp på eiendommen Mortenjord i Svartfjellet.

Revefarm (1988)
Revefarmen føres opp rett nord for Husmansplassen, og har plass til rundt 20 avlsdyr.
Skolen avvikler pelsdyrholdet i 2007.

Bygningen bygges om, og benyttes nå som sagbruk og materiallager.

Fjøs (1996)
1. januar 1997 tas det det nye fjøset i bruk. Bygningen er plassert på «gårdstunet» rett sør før Kleelva der revefarmen og kyllinghusene allerede står. Nyfjøset er et stort løft for skolen både økonomisk og ikke minst teknologisk. Husdyrbesetninga på fjøset besto i mange år av kyr, sau, gris og hest.
Besetningen våren 2022 er i hovedsak kyr og slaktegris. Sauebesetingen slaktes ned i 2021, og erstattes med utegangersau. 

Fjøset har stort renoverings-, og oppdateringsbehov.