Agronomen

Agronomen er en ca 20 fot lang nordlandsbåt som trolig fulgte med på kjøpet da Amtskommunen kjøpte eiendommen på Gibostad i 1912. Bildet nedenfor fra 1927 er det eldste kjente og viser oppsett av båten en vinterdag. Den ble både benyttet som kirkebåt og som skyssbåt når turer på Kistefjellet stod for tur, men også til andre transportoppdrag i gisundet.

Vinteren 1999 fikk skolen tilbake Agronomen etter en omfattende renovering hos Iver Ryvoll på Stonglandseidet.
At båten måtte gjennom en omfattende renovering hadde sin årsak i vanskjøtsel gjennom flere tiår. I tillegg til skader båten allerede hadde, ble den oppbevart i et falleferdig naust med jordgulv, og der lunnene etter hvert hadde råtnet bort. Resultatet var at nagler rustet og bord råtnet.

I tillegg til at Agronomen ble restaurert ble også det opprinnelige naustet bygd opp igjen i 1998. Naustet huser i dag båt og utstyr.

Litt om Agronomens historie ført i pennen av Brynjulf Edvardsen i 1999:

Agronomen» var kommet til skolen i 1935. Det finns ingen skriftlige kilder som forteller noe om anskaffelsen, hvor båten er bygd eller om den er kjøpt ny. Båten var i utgangspunkt en stasbåt som i hovedsak ble benyttet i forbindelse med kirkehelger og gudstjenester på Bjorelvnes. Når det var nødvendig ble båten brukt i andre forbindelser også.
I 1935 ble båten brukt til å frakte høy fra skolen til folk som var kommet i bunød. I andre halvdel av -40 tallet hadde skoen et forsøksfelt på Bjorelvnes. Når feltet skulle etterses og høstes ble båten benyttet for å komme over sundet. Båten hadde i mange år den samme funksjonen når skolen arrangerte den årlige Kistefjell-turen.

Først på –70 tallet ble båten lagt i fjæra etter bruk. Der lå den å slo mot steinene slik at det ble slått hull i den. Skaden var så omfattende at båten ikke var sjødyktig. Den ble satt i naustet uten at dens videre skjebne var klarlagt. Etter hvert oppsto det lekkasje i nausttaket og nedbøren gikk gjennom taket og havnet i båten. Det førte til at deler i båten begynte å råtne. Skadene økte i omfang og en reparasjon ble mer kostnadskrevende.
I skolens miljø fantes det entusiaster som ønsket å få restaurert båten, men når entusiastene ikke har avgjørende myndighet er det vanskelig å få iverksatt ting.
Først da Anne-Marie D. Bachen kom i skolens sjefsstol begynte ting å skje. Skolen bevilget de nødvvendige midler til reparasjon. I tillegg har Troms Agronomlag bevilget kr 25.000,- til formålet. Båten ble sendt til båtbygger Iver Ryvoll på Sør-Senja. Her ble det satt inn ny kjøl og atterlott, skiftet fire botnband, flere båtbord, satt i ny søm og laget nye plikter og årer. Gunnar Eldjarn har laget riggen som omfatter mast, seil, vant, stag, røstjern og styre.

Etter ca to år hos båtbygger, kom båten tilbake til skolen i februar 1999. Før båten igjen kunne settes på havet, måtte den smøres, skrapes, males og klargjøres. Det er personer på skolen som har stått for dette arbeidet. Drivkraften har vært entusiasme og et inderlig ønske om å se og oppleve båten i bruk.

Båt, årer og rigg er smurt med en blanding av tjære, terpentin og rå linolje. Det har gått med 18 liter av denne blandingen samt en del maling. Arbeidet som er utført består på dugnad består av ca. 100 timeverk. Dessuten er det brukt kr 75.000,- i rene penger.

Arbeidet har vært et veldig lærerikt. Etter hvert som arbeidet har skredet fram, har det stadig dukket opp spørsmål vi ikke visste svaret på. Da har det vært nyttig å kunne bla i bøker eller ta kontakt med personer som hadde de nødvendige svar.

Båten er nå blitt den stasbåten den engang var. Vi som har stått for arbeidet, ønsker at båten skal bli brukt, men på en slik måte at den blir tatt vare på og kan være til glede både for elever og andre til «evig tid».