Dampskipskaia

26. juni 1909 kan man lese følgende notis i Senjens Blad (nr 25, tredje aargang)

«Kullagret med kai paa Gibostad skal tages i brug 1. juli, idet det første kulskib da skal legge til og losse. Baade anlægget og arbeidet syns at være førsterangs. Der er truffet overenskomst om at ruteskibene skal losse og laste ved kaien, hvor der paa kaien ogsaa er bygget posthus og vareskur.
Da initiativet til dette anlæg er kommet fra forretningsfolk paa Gibostad, hvor der allerede tidligere er en brusfabrik og en sæbefabrik, viser det, at man der borte staar lengt fremom andre forretningssteder baade i distriktet og amtet.
Det er med andre ord foretagsomme forretningsfolk, som «agter på tiden»»

Fra bygginga våren 1909

Fra bygginga våren 1909

 18. august 1909 inngår Harald Berg, som grunneier av «Gibostad» 84/1, leiekontrakt med A/S Senjens Kulstation om leie av grunn for oppsett av kai og kullager.
Harald Berg var forøvrig også en av eierne av Kulstationen.

Ordlyd fra leiekontrakten:
«Jeg Harald Berg bortleier herved paa min eiendom g.no 84 br no 1 Gibostad i Lenvikens hered og tinglag, til akieselskapet Seniens Kulstation et saa stort areal, som selskapet tiltrenger for bygning av kai, kontor og lager til dets paatenkte drift paa stedet. Det bortleide areal skal nærmere paavises, avmærkes og indgjerdes, og det blir at avgi paa et saadant sted og i en saadan utstrekning, at det i en hver henseende kan ansees hensigtsmessigt for leietagernes forretning.»

Les leiekontrakten her: Leiekontrakt Harald Berg og Seniens kulstation 1-9-1909

Kaianlegget, trolig ved åpningen, i 1909

Man kan anta at bygging av kai ble påbegynt allerede i 1908. Etter at anlegget ble tatt i bruk ble kaianlegget stadig utvidet i de kommende årene.

I forbindelse med Harald Berg’s salg av «Gibostad» 84/1 til Troms Amts Kommune ble eiendommen «Gibostadnesset» 84/22 skylddelt 5. august 1911.
Berg bygger i 1912 bolig på øversiden av kaianlegget. Dette huset blir revet i 1916 og flyttet til Tromsø der det også står i dag.

Les skylddelingen her: Skylddeling Gibostadnesset 05-08 1911

Kaianlegget huset i årene fremover også Post- og damskipsekspedisjon.

Kulstationen og administrasjonsbygget ca 1913. Foto fra Nasjonalbiblioteket.

Kulstationen og administrasjonsbygget ca 1913
Bilde fra Nasjonalbibliotekets fotosamling.

Senjens Kulstation ca 1912

Senjens Kulstation ca 1913 
Bilde fra fotosamlingen til Perspektivet museum, Tromsø.

DS-Kai-ca-1920

Kaianlegget og administrasjonsbygget ca 1913

At Seniens Kulstation ble etablert på Gibostad hadde sin sammenheng med at kaiavgiftene i Tromsø, der nærmeste kulstasjon var, etterhvert ble høy.  Det ble derfor attraktivt å etablere kulsalg andre steder, og Gibostad lå sentralt til i leia for en slik etablering.

Dampskip ved Kulstationen ca 1913

Dampskip ved Kulstationen ca 1913

Brosjyre-Senjens-Kulstation

Annonse for kulstationen.

2. juli 1915 selger Harald Berg eiendommen 84/22 til O.M Nessø for kr 40.000.

3. mai 1916 selger Seniens Kulstation as kontorbygning og sjøhus til samme Nessø for kr 3.000. Kulstationen forbeholder seg rett til «kontor og beboelsesfasiliteter for disponenten i den til kontorbygningen støtende bygning«.
31. mai 1917 kjøper Nessø den ovenfornevnte bygning for kr 1.000

Harald Berg flytter til Tromsø i 1916, og Senjens Kulstation opphører trolig i 1917 etter dette siste salget.

31. mai 1917 selger Nessø det påstående kullager til Andreas og Albert Hovde for kr 30.000 med forbehold om at «kul eller koks ikke lagres for salg eller selges til andre enn det i kjøperens bedrift ansatte personer»

29. august 1917 kjøper Andreas og Albert Hovde eiendommen med påstående bygninger for kr 75.000.

Troms Amts Provianteringskommisjon kjøper anlegget hos firmaet Hovde & co 2. april 1918 for kr 150.000,- (Aftenposten 31.7 1918)
I forbindelse med dette salget skrives det en såkalt Forbudsforetning mellom kjøper og W. Holmboes Kulhandel i Tromsø om at det ikke kan lagres eller selges kull fra eiendommen.

Troms Amts Provianteringskommisjon endrer i 1921 navn til Troms fylkes Gross og Felleskjøp og blir i 1923 til Troms Felleskjøp.

I tillegg til skipsekspedisjon og forretningsdrift leide de også ut bygget som ble kalt Gjestegiveriet. Dette blir beskrevet i et eget avsnitt

Felleskjøpet. Fra ombygginga ca 1952 – 1954
Kilde: Nasjonalbiblioteket – Jonsok, Norgesbondelags årsmøte 1956

 

DS-ca1955

Felleskjøpet og Gjestegiveriet ca 1955

Felleskjøpet avviklet drifta rundt 1979. Anlegget ble da overtatt av Lenvik kommune (kaidelen på nordsia) og Bjørgvin Godtlibsen (bygningsmassen og resten av kaia).

Rundt 2000 ble delen eid av Bjørgvin Godtlibsen solgt til firmaet Prosjekt og Eiendom, Tvedestrand AS. Lenvik kommune eier fortsatt kaien på vestre side.

Anlegget vedlikeholdes ikke lengre, og forfallet er langt fremskredet.

På folkemunne kalles kaia fortsatt for Dampskipskaia eller Felleskjøpkaia.

Forfall på kaias søndre del i 2013

Forfall på kaias søndre del i 2013

Felleskjøpkaia i 2013