Landbruksskolen

10. januar 1914 startet det første elevkullet ved det som da het Troms Amts Landbruksskole. Av 34 søkere var det tatt opp 20 elever, og som igjen representerte hele fylket fra Skjervøy i nord til Kvæfjord i sør.

Etter vedtak om opprettelse i 1911 sluttførte fylket kjøpet av den såkalte Sørensengården på Gibostad i januar 1912. Gården bestod da av våningshus, fjøs, stabbur, bårstue og vedsjå som stod på gårdstunet samt en sommerfjøs i Hestebakken (området rett nedenfor Hestehagen der hybelhusene står i dag).
Det ble ved kjøp gjort avtale om formell overtagelse av gården og bygningene 15. mai 1913. Daværende eier Harald Berg skulle drive gården og vedlikeholde bygningene frem til denne datoen.

Forberedelsene til oppstart av landbruksskolen begynte straks, og i løpet av 1912 og 1913 ble det oppført tre bygg på det som nå er skoleområdet. Dette var undervisnings- og bestyrerbolig, et smie- og snekkerverksted samt et utedo. Sistnevnte ble blant elever og ansatte kalt «Amerika». I tillegg ble det utført vedlikehold av de eksisterende bygningene på gården.

Bygningene på skolen ved oppstart. Bildet er trolig fra sommeren 1914 . Postkort

Bygningene på skolen ved oppstart. Bildet er et postkort, og trolig fra sommeren 1914 .

Det påstående våningshuset ble i starten benytte som internat, og i tillegg var det bomuligheter til 5-6 elever i det nye undervisningsbygget.

Lærer- og funksjonærstaben ved oppstarten bestod av:

  • Bestyrer Carl Richard Juul
  • Annenlærer Einar Haave
  • Praksislærer Kristian Steen
  • Fjøsmester Arnt Hendseth
  • Husbestyrerinne Alette Sørensen

De første årene ble fjøset på gammelgården benyttet, men allerede i 1916 ble grunnarbeidet til det nye fjøset startet. Grunnet dårlig økonomi i fylket, samt diskusjoner om å flytte skolen til et annet sted, stod ikke dette ferdig før høsten 1920. Samme år ble det også satt opp et ved- og vognskjul.

I løpet av 1920-21 ble stabburet og naustet ført opp.

Skolen hadde i utgangspunktet for liten kapasitet for overnatting, og elevtallet de første årene var ca 20 elever. I 1922 blir det nybygde internatet tatt i bruk og antall elever kunne dermed økes til 30. Samtidig ble det trolig slutt på å bruke våningshuset på gammelgården som bosted for elevene, og det benyttes i årene fremover som til leiligheter for de ansatte.

Navnet på skolen endres i 1921 til Troms Fylkes Landbruksskole, og i 1925 til Troms Landbruksskole.

Ved oppstarten tilbyr skolen 12 måneders kurs, men kurslengda økes til 16 måneder i 1923.
I 1926 er det 54 elever ved skolen. 25 på første trinn og 29 på andre trinn.

Skolen rundt 1930

Skolen rundt 1930

Nydyrking foretas årlig, og mens det ved oppstarten er 24 da dyrket mark er arealet i 1938 økt til 232 da. Dette er omtrent samme areal som er dyrket på eiendommen i dag.

Det første skoleåret bestod husdyrbesetningen av 9 melkekyr, 1 okse, 2 oksekalver og 2 smågris. Dette var trolig dyr som var på gården ved overtakelsen.
I tillegg ble det kjøpt inn to hester høsten 1913.
Hverken kapasiteten i fjøset eller fortilgangen er tilstrekkelig til større budskap.
Når det nye fjøset tas i bruk høsten 1920 økes også husdyrkapasiteten.
I 1922 er det 14 melkekyr, 9 griser og noen sauer i fjøset. I tillegg fikk man høns (Kvit Italiener og Plymouth Rock), kalkuner og gjess. Skolen var nå også kontrollavlstasjon for hønserasen Kvit Italiener.

Etter hvert som nybyggingen foretas på skoleområdet er det heller ikke lengre behov for de gamle opprinnelige bygningene på gården. Gammelfjøset rives rundt 1923-24 og Bårstua i 1925-26. De resterende husene (våningshuset, stabburet og sjåen) rives i 1938, og hele det gamle gårdstunet dyrkes opp. Området kalles nå «Stabbursmarka».

I 1935 bygges potetlager og redskapshus. Dette er bygget som i dag huser gårdsmuseet.

Skolen ønsker allerede på midten av 20-tallet å øke fjørfebeholdningen, men det er ikke kapasitet til dette i fjøset. Først i 1939 bygges eget hønsehus. Dette er et utegangerhus med løpegårder ute.

Stadig økning i antall ansatte gjør at behovet for boliger tiltar utover 30-tallet. I 1938 kjøper skolen eiendommen Solheim med påstående bolighus, og i 1939 bygges det som da kalles tomannsboligen (nå Steirogården).
I 1938 blir det også opprettet egen hagebrukslærerstilling ved skolen.

***
I 1939 besøkte NRK skolen og lagde en halvtimes radioreportasje herfra.
Denne kan du høre her… (ekstern link til Nasjonalbiblioteket).
***

18. mars 1940 brenner internatet ved skolen ned. Skolens ledelse er imidlertid raskt på banen, og allerede i løpet av sommeren er tegninger og planer for et nytt internat klart. I januar 1942 blir det nye internatet tatt i bruk. Kunstner Harald Pettersen står for utsmykningen, og disse maleriene kan enda i dag beskues.

Til tross for krigsårene går drifta av skolen bortimot normalt. Daværende rektor Paul Solberg forbereder seg derimot på brenning av skolen mot krigens slutt, men som han uttaler seg «Det lettet litt da jeg fant et jorde hvor Landbruksskolen kunne bygges opp igjen vakrere og bedre og fremfor alt med en bedre og lunere gårdsplass«.

I 1946 bygges det veksthus, og oppvarming installeres her i 1948.

Stadig utvikling og mekanisering innen landbruket gjør på 50-tallet at det melder seg behov for et eget verkstedbygg, og dette nybygget tas i bruk i 1955.
Elevtallet øker også i etterkrigsårene, og i 1957 tas både det nye undervisningsbygget og sørfløya på internatet i bruk.

Nytt hønsehus bygges i 1958. Dette føres opp rett vest for det gamle hønsehuset og våren 1959 står begge byggene side ved side . Det gamle hønsehuset rives i løpet av sommeren 1959.

For å ytterligere avhjelpe botilbudet til de ansatte bygges Rektorboligen i 1966, og boligene Øverland 1 og 2 i 1969.

Den gamle fjøsen fra 1920 blir i 1968 erstattet med et nytt bygg. Som med hønsehuset bygges den nye fjøsen rett vest for den gamle. Sommeren 1968 står begge fjøsene side ved side. Gammelfjøset rives i løpet av sommeren 1969.

Ut over 60-tallet øker behovet for jord til forproduksjon, og i 1968 kjøper skolen eiendommen Lanesbogen (Mortenjord) 77/1 i Svartfjellet av Petter Karlsen.

Det gamle undervisningsbygget fra 1913 må i 1971 vike plass for Traktorgarasjon, og rivingen er en kontroversiell sak. Bygget benyttes i dag som redskapshus, potet- og grønnsakslager.

I løpet av 70-tallet øker igjen både elevtall og skoletilbud. Når i tillegg internatbygget fra 1941 etter hvert begynner å bli nedslitt vedtas det å bygge hybelhus i Hestehagen. Dette er et omstridt byggeprosjekt med hensyn til valg av plassering, og det er en del støy rundt stedsvalget. Det er en underskriftskampanje på Gibostad for å få gjennomført byggeprosjektet. De 10 hybelhusene tas i bruk til skolestart i 1980.

I 1979 bygges de tre kyllinghusene sør for Kleelva.  Skolen skal med dette være selvforsynt med kyllinger som skal inn i eggproduksjonen. I tillegg selges det også kyllinger til eggprodusenter i landsdelen.

Fra geitnæringa i nord er det over flere år fremsatt et ønske om en forsøkgård for geit. I 1980 kjøper skolen gården Landøy (82/1) i Landøya av Einar Berg til formålet.
Geitfjøset blir bygget i 1982. Samtidig bygges også sommergeitfjøset på Mortenjord i Svartfjellet.

I 1981-82 gjennomgår skolen en større ombygging. Begge internatfløyene rives og det bygges nye fløyer for kontorer (nordfløya) og kantine (sørfløya). Undervisningsbygget fra 1957 blir nå forbundet med resten av skolen, og det graves også ut en gymnastikksal under undervisningsbygget.

Skolen endrer i 1982 navn til Senja videregående skole, og linjetilbudet er nå Naturbruk, Elektrofag, Mekaniske fag og Helse og sosialfag.

I 1988 bygges revefarmen rett sør for kyllinghusene på Husmannsplassen.
Samme år rives også ved- og vognskjulet fra 1920 som på dette tidspunktet står på plassen foran verkstedbygget.

Frem til 1995 er det liten aktivitet på byggefronten, men dette året foretas en av de største investeringene i skolens historie da et nytt og moderne fjøs bygges rett sør for Kleelva. Nyfjøset, kyllinghusene og revefarmen er nå samlet her.

Behovet for tilleggsjord øker også, og i 1999 kjøper skolen eiendommen Gilund i Landøya hos Ella Fenes.

Fra og med 2000 tilbyr skolen utdanningstilbud innen fiske og fangst, og i 2003 anskaffes «Skårongen», en 35 fot kystsjark.

Høsten 2002 etableres linjetilbud med hovedvekt på hest, og den gamle kufjøsen bygges nå om til stall.

I 2005 legges for første gang en av skolens produksjoner på husdyrsiden ned da pelsdyrproduksjonen avsluttes.
I 2006 forsvinner også kyllingproduksjonen.

I løpet av 2010 slås skolen administrativt sammen med Finnfjordbotn vgs, og etter en lengre navnestrid blir det høsten 2012 endelig bestemt at den sammenslåtte skolen, som også omfatter kokkeskolen i Sørreisa, skal hete Senja videregående skole.

Høsten 2011 er det slutt for eggproduksjonen på skolen, og de 1600 verpehønsene slaktes.

En økende interesse for fiske, havbruk og akvakultur gjør at det fra høsten 2012 tilbys VG2 Fiske og fangst og fra høsten tilbys også VG2 Akvakultur.

Selv om det er gjennomført betydelige endringer på skolegården har både revefarmen og kyllinghusene fått nye funksjoner. Revefarmen benyttes nå som sagbruk, ett av kyllinghusene benyttes til oppavl av smågris, ett annet er blitt verksted for TIP og det tredje er ombygd til elevstall.

Skolens historie vil bli behørig beskrevet i forbindelse med 100 årsjubileet i 2014.

Hvis du har bilder fra skolen er vi svært interessert i å kunne ta kopier av disse!